Intensivt døgnopphold har størst effekt ved arbeidsrettet rehabilitering

En ny studie fra CatoSenteret, med psykolog og forsker Peter Lyby som hovedforfatter, viser at pasientene som fikk intensiv døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering i 20 dager hadde bedring på flere helse- og arbeidsrelaterte variabler enn de som fikk dagbasert rehabilitering i 12 dager.

Peter Lyby har sammen med forskerne Thomas Johansen og Peter Aslaksen, undersøkt endringen i helse- og arbeidsrelaterte faktorer fra oppstarten av rehabiliteringen og helt til 12 måneder etter, ved at pasientene svarte på ulike spørreskjema.

Datagrunnlaget til studien er en del av KOFU-prosjektet, som vi har omtalt tidligere. Den omfattende multisenterstudien har så langt resultert i flere artikler fra forskergruppen innen Arbeid og helse.

I den nye studien som nå er publisert, har Peter Lyby et al, ekstrahert funnene fra de 120 respondentene fra CatoSenteret for å kartlegge endring i helse- og arbeidsfaktorer hos pasienter som har fått arbeidsrettet rehabilitering. Både døgntilbudet og dagtilbudet gikk over fire uker, men døgntilbudet var mer intensivt. Resultatet viser at bedringen kom raskere og varte lengre for døgnpasientene enn for dagpasientene.

Les mer om funnene i den vitenskapelige artikkelen Comparison of Two Multidisciplinary Occupational Rehabilitation Programs Based on Multimodal Cognitive Behavior Therapy on Self-Rated Health and Work Ability (nih.gov).

Størst bedring etter døgnopphold

I et intervju med Arbeidoghelse.no oppsummerer Peter funnene slik:

I løpet av rehabiliteringen viste pasientene som fikk døgnopphold bedring på 10 av 13 variabler i spørreskjemaet, sammenlignet med 5 av 13 for pasientene som fikk dagtilbud. Forskjellen var tydeligst for muskel- og skjelettplager og frykt for fysisk aktivitet. Når det gjelder egenvurdert arbeidsevne viste 73% av pasientene som fikk døgnopphold bedring i løpet av rehabiliteringen, mens tilsvarende andel var 52% i daggruppen. I oppfølgingsperioden viste begge gruppene like mye bedring i arbeidsevne. For jobbrelatert mestringstro viste pasientene som fikk døgnopphold bedring fra start og i hele oppfølgingsperioden på 12 måneder, mens de som fikk dagopphold ikke kunne vise til den samme bedringen.

Døgnpasientene rapporterer generelt mer bedring enn dagpasientene på arbeidsrelaterte mål i løpet av rehabiliteringen og ved 12 måneders oppfølging. Bedringen gikk derfor raskere for døgnpasientene enn for dagpasientene i løpet av rehabiliteringen, sier Lyby.

Hva ble bedre?

Her er oversikten over de variablene som de to pasientgruppene opplevde bedring på.

Døgnopphold ga signifikant bedring i:

  • Arbeidsevne
  • Forventing om retur til jobb
  • Muskel- og skjelettplager
  • Smerte relatert til arbeid
  • Frykt for fysisk aktivitet
  • Jobbrelatert mestringstro for jobbkrav
  • Jobbrelatert mestringstro for tilpassing av arbeidsoppgaver
  • Pseudonevrologi
  • Angst
  • Depresjon

Dagtilbud ga signifikant bedring i:

  • Arbeidsevne
  • Forventning om retur til jobb
  • Muskel- og skjelettplager
  • Smerte relatert til arbeid
  • Smerte

Begge gruppene opplevde bedring i arbeidsevne og forventningen om å komme i jobb igjen. Sammen med jobbrelatert mestringstro er dette de faktorene som best kan forutsi om pasienten kommer tilbake i jobb, og hvor lang tid det tar.

Ingen av gruppene opplevde bedring i «frykt for arbeid» eller jobbrelatert mestringstro knyttet til det å kommunisere egne behov til sjefen på jobb.

De to gruppene i studien

Verdt å merke seg i denne studien er at begge gruppene fikk samme behandlingsopplegg. Det hadde de samme kliniske rammene og arbeidet ble utført av samme rehabiliteringsteam. Det som skilte de to gruppene var varigheten, intensiteten og det sosiale tilbudet.

Gruppe 1 besto av 64 pasienter som deltok på fire ukers døgnopphold i 20 dager. Gruppe 2 besto av 62 pasienter som fikk poliklinisk dagbehandling. De kom til CatoSenteret tre dager i uken i fire uker, totalt 12 dager.

Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene når det gjelder sykemeldingslengde. Døgnpasientene hadde vært sykemeldt i snitt 6,2 måneder og dagpasientene i snitt 7,4 måneder.

To faktorer som skilte gruppene

I tillegg til antall behandlingsdager, var det intensitet og det sosiale tilbudet som skilte døgnoppholdet fra dagtilbudet.

Dagtilbudet var mindre intensivt enn døgntilbudet. De tre dagene dagpasientene var på Catosenteret var de i samme gruppe som døgnpasientene. Gruppene fikk dermed de samme tiltakene disse dagene. Men i løpet av en uke fikk dagpasientene færre tiltak enn døgnpasientene. Dagoppholdet var dermed ikke like intensivt. Ulik intensitet kan forklare hvorfor de som fikk døgnopphold viste bedring på flere variabler enn de som fikk dagopphold.

Et annet viktig skille var det sosiale fellesskapet de to gruppene fikk ta del i. Catosenteret hadde ikke noe formelt fritidstilbud, men døgnpasientene hadde mulighet til å skape et sosialt fellesskap og selv ta initiativ til felles gruppeaktiviteter på ettermiddagene og i helgene. Dagpasientene hadde ikke den samme muligheten. Dermed hadde de heller ikke mulighet til å bli kjent med de andre i gruppa på samme måte som pasientene på døgnopphold.

Veien videre

Lyby forteller at det neste som skal undersøkes er om det er en forskjell mellom døgn- og dagpasienter med tanke på sykefravær etter rehabiliteringen. Da skal registerdata fra NAV brukes for å kartlegge hvor lenge pasientene i de to gruppene har vært sykemeldte etter rehabiliteringen.