Liss Berge

For seks år siden fikk jeg en kreftdiagnose. Det slo ned som et lynnedslag. Ikke bare for meg, men også familien min, og veien videre ble usikker og kronglete. Tre år etter det satt jeg fastklemt i et vrak av en liten Yaris på E18 ved Mastemyr. Den trafikkulykken holdt på å ta livet av meg. Ingen vet hva morgendagen bringer. Min vei tok plutselig en helt annen vending. 

Skrev seg gjennom sykdom og tung periode 

Sykdom og ulykker kan ikke planlegges og ingen er forberedt på det, men opp i alt dette kan livet by på mange positive opplevelser også.  

Det tok lang tid for meg å innse at det ble for tungt og krevende å gå tilbake til jobben etter endt kreftbehandling. Det å stå på utsiden av arbeidslivet er både tungt og ensomt. Det er et tap å miste gode kolleger og et savn ikke å være en del av det miljøet du vanligvis er en del av. Under oppholdet på Catosenteret, fikk jeg mange gode råd og tips fra kreftteamet, blant annet forslag om å engasjere meg i frivillig arbeid og dele min historie med andre kreftpasienter i den lokale Kreftforeningen. I forbindelse med dette arbeidet lette jeg etter dikt og småhistorier som kunne passe, men fant ingenting. Inspirert av naturopplevelser ute i vær og vind startet jeg å skrive selv. Jeg opplevde at det å skrive ned tanker og følelser også ga god terapi.  

Fikk hjelp til å bearbeide tunge tanker og traumer  

Jeg har vært på CatoSenteret i flere omganger, både etter kreftbehandlingen og trafikkulykken. Her opplevde jeg at de ansatte har fokus på brukeren. Da jeg kom hit slet jeg med fatigue etter kreften, smerter i rygg og nakke, dårlig balanse, vonde ledd og Tinitus.  

Fysioterapeutene hadde øvelsene klare. Trening på matte med ball og slynge, avslappingsteknikker, og mindfullness var nyttige verktøy for meg. Samtaler med kunnskapsrike fagfolk i kreftteamet, med inspirerende veiledning og herlig oppmuntring. Nå var det full fokus på meg og jeg fikk gode råd fra eksperter som var der for meg.  

Jeg slet med dårlig samvittighet for at jeg ikke kunne gå tilbake til jobb og at jeg ikke alltid klarte å følge opp datteren min. Kreftsykepleier på senteret gjorde meg oppmerksom på at det å ta vare på meg selv, var min jobb akkurat nå. Jeg kjente at utålmodigheten for å bli kvitt plagene avtok i styrke og det beroliget meg. Hele oppholdet på CatoSenteret ble utrolig positivt, og jeg har brukt mye av det jeg lærte der.  

Har vunnet kampen 2-0   

En av mine største inspirasjonskilder og største glede her i livet er mine barnebarn og det å få oppleve å bli mormor. Det er utrolig berikende å være sammen med dem i lek og moro. Det har også gitt inspirasjon til mange av mine dikt og tekster.  

Samtidig har alt det jeg har vært igjennom i det siste satt perspektiv på livet. Jeg føler jeg har vunnet kampen 2-0 etter å ha overlevd både kreftsykdom og bilulykke. Det gjør livsgleden bare enda større!