Avsluttede prosjekter

Uten grenser

Uten grenser – ikke grenseløs

Prosjektoppstart 01.12.2012 og avsluttes 31.12.2013

Prosjektet ” uten grenser- ikke grenseløs” har vært et samhandlingsprosjekt mellom Risil ungdomsskole, Grevlingen ungdomsskole, Vestby helsestasjon for ungdom m/ helsesøster og lege, fastleger, lokalt hjelpeapparat og CatoSenteret.

Barn, ungdom og unge voksen har siden oppstart av Catosenteret (CS) i 1998 vært en viktig brukergruppe på Senteret. forskningDe siste årene er behandlingen av denne aldersgruppa blitt organisert i et eget tverrfaglig behandlerteam med to lærere tilknyttet teamet.

CS har i sin strategiplan for 2013-2020 satt som mål å videreutvikle rehabiliteringstilbudet for barn og unge. Vi ønsker med bakgrunn i våre erfaringer at barn, ungdom og unge voksne skal være målgruppa i dette prosjektet.

CS har også som intensjon å øke fokus på ”Friskliv”. Dette innebærer å vektlegge helsefremmende faktorer i tilbudet vårt, både på individnivå og systemnivå. På systemnivå kan det være å styrke samhandlingen med brukers hjemmemiljø, utover helsevesenet. Vi ønsker med det å utvide rehabiliteringsbegrepet til også å tenke skolen/arbeidsplassen og lokale foreninger som viktige rehabiliteringsarenaer tilbake til ”frisklivet”.

Brukerundersøkelser gjennomført på CS fra 2009 viste at mange brukere opplevde overgangen fra rehabiliteringsinstitusjon tilbake til hjemmet og dagliglivet som vanskelig. Samhandlingsreformen (2008-2009) beskriver at helse- og omsorgstjenesten i dag bærer preg av manglende koordinering mellom tjenestene.

Vår erfaring er at samhandling kan være spesielt krevende på tvers av sektorer (for eksempel mellom helse og skole/arbeid). Samtidig er det mange sårbare overganger for de unge brukerne: fra ungdomsskole til videregående og fra videregående til arbeidslivet. Overgangene er spesielt krevende når de i tillegg har helsemessige utfordringer. Noen har vært syke over lengre tid og må også vende seg til overgangen fra å være pasient til å være frisk. Kompetanseoverføring mellom sektorene og samhandling satt i system mener vi kan være viktige virkemidler for å få til et koordinert rehabiliteringsforløp tilbake til ”frisklivet”. Vi har erfart at helsesøster kan ha en viktig funksjon og være et godt bindeledd i et slikt rehabiliteringsforløp.

Du finner prosjektets sluttrapport her

 

Sårsenter

Sårsenter og behandlingslinje SÅR

Prosjektet startet 7. oktober 2011 og avsluttet 31. januar 2013.

Hovedtiltak i prosjektet

For å kunne etablere et kompetent internt sårsenter må følgende hovedmål vært grundig gjennomarbeidet og implementert i driften.

Øke kompetansen til ansatte ved CatoSenteret.Sårsenter

For å tilegne seg mere kunnskap om sårbehandling startet prosjektleder på videreutdanning i sår – forebygging, behandling og lindring ved Høgskolen i Buskerud høsten 2010. Studiet var på 30 studiepoeng.

Det har gjennom hele året vært jobbet målrettet for å øke kompetansen blant pleiepersonellet ved CatoSenteret ved hjelp av internundervisning, ekstern kursdeltagelse og opprettelse av en intern sårgruppe ved senteret. Denne gruppen består av to sykepleiere, en vernepleier og en hjelpepleier. Disse vil i fortsettelsen, utover prosjektets slutt ivareta kompetansen og kvalitetssikringen av rutiner innen sårbehandlingen på CatoSenteret.  I prosjektets siste del ble det utarbeidet en behandlingslinje for sårbehandling, denne er til hjelp for de ansatte for å ivareta en god sårbehandling til brukeren bygget på siste evidens.

Et dokumentasjonsverktøy for sår i SomaSoma : Elektronisk pasientdokumentasjonssystem..

Målet var å lage et dokumentasjonsverktøy for sår, med mulighet for å lagre bilder på sikker sone i SomaSoma : Elektronisk pasientdokumentasjonssystem.. Utfordringen med dette har vært hvor bildene skulle plasseres når de ikke kunne legges direkte inn i journalen. Løsningen ble å legge dem inn som vedlegg til journal, det samme ble selve dokumentasjonen, også for å ha tilgang på den samlede dokumentasjonen på et sted. Det viste seg imidlertid at det ikke kunne forvares etter journalforskriftene, fordi den ikke kunne låses i word dokumentet.  Derfor ble den skriftlige delen av dokumentasjonen flyttet inn i selve hovedjournalen, men bildedokumentasjonen ligger fremdeles i vedlegg. Vedlegget legger seg ikke automatisk til rapporten, derfor må en være påpasselig med å skrive denne ut manuelt. Alle i pleiegruppen har fått opplæring i å legge bilder over fra kamera og inn i sikker sone i SomaSoma : Elektronisk pasientdokumentasjonssystem.. Det er også laget detaljert prosedyre på dette som ligger i kvalitetssystemet og i behandlingslinjen ved CatoSenteret.

Videreutvikle samhandling/samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger mtp kompetanseoverføring og erfaringsutveksling innen fagfeltet sår og sårbehandling.

Tidlig i prosjektet tok vi kontakt med ulike aktører innen sårbehandlingsfeltet for hospitering. De vi tok kontakt med var:

  • Hudlegekontoret i Moss
  • Dr.Funks hudklinikk
  • Hudavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN)
  • Sunnaas Sykehus
  • Majorstua legesenter
  • Sønderborg sykehus i Danmark.

 

Behandlingslinje for sår

I prosjektets siste del ble arbeidet med å lage behandlingslinjen for sårbehandling startet. Ved tidligere undersøkelser på landsbasis er det ikke laget noen behandlingslinje for sårbehandling før. Vi vet at hjemmesykepleien i Arendal i disse dager har utarbeidet en linje som er rettet mot 1. linjetjenesten og at hudavdelingen ved St. Olav lager en linje for trykksår, det samme gjør Sykehuset Sørlandet i disse dager. Så vidt vi vet er det ikke laget noen linje for sårbehandling innen rehabiliteringsfeltet.

I arbeidet med behandlingslinjen har vi rådspurt oss med Høgskolelektor Edda Johansen om oppbygningen og innhold i behandlingslinjen.  sårstellHun var enig i vår tankegang om å bygge linjen rundt veletablerte prinsipper som TIME, MEASURE og vår egen term ”MASEMAS” – som er stikkord til hjelp under diagnostiseringen. Behandlingslinjen er bygget opp på en slik måte at såret skal ha en diagnose og kartlegging, før en vurdere behandlingsmetode gjennom TIME og MEASURE prinsippet. Linjen er illustrert i bilde og tekst og er lettlest. Målet er at den skal være lett å manøvrere seg rundt i og at den skal være lett å forstå. Alle relevante prosedyrer fra kvalitetssystemet på CS er lagt inn i linjen og der det har manglet er det laget nye. Linjen følger brukeren fra diagnostisering hos legen gjennom behandling på CS til overføring til 1. linjetjenesten. Forebyggingsdelen som er en stor og viktig del av en behandlingslinje er bygget opp med henvisninger via linker til nasjonale og internasjonale retningslinjer.

15.mars 2013 var vi bedt til Høgskolen i Buskerud for å presentere behandlingslinjen. De som var tilstede var nye og tidligere studenter, høgskolelærerne/lektorene og eksterne forelesere som jobber som overleger i klinikken, innen sårfeltet. Vår presentasjon av behandlingslinjen ble veldig godt mottatt og vakte stor begeistring hos de som var tilstede. Redaktøren for fagbladet Sår (publiseres i Danmark og Norge), ba oss om å skrive en artikkel om vårt arbeide med behandlingslinjen og sårprosjektet.

Du finner behandlingslinjen for sår her

Du finner prosjektets sluttrapport til Hdir her

 

 

Samhandling

AmbulantAmbulant : Ambulant, ambulatorisk, poliklinisk, om utredning og/eller behandling som utføres uten at pasienten legges inn på en institusjon. tjeneste, poliklinikkpoliklinikk : Poliklinikk, institusjon som behandler pasienter uten innleggelse på sengepost. Poliklinikk benyttes vanligvis om institusjoner som tar imot pasienter til spesialisert undersøkelse eller behandling etter henvisning fra allmennlege., og gode værktøy for samhandling?

Omstillingsprosjektet startet med ansettelse av prosjektleder 1.12.2010 og er sluttført 31.03.2012.

Fokusområder i prosjektet

samhandling fp
Etter samtale med Brukerutvalget v/CS, referansepersoner og alle avdelingene på CS, kom vi frem til følgende punkter som skulle ha ekstra fokus videre i prosjektarbeidet:

Samhandling med pårørende

Brukerutvalget på CS sier at ”Pårørende er de viktigste personene som bruker kommer hjem til og kan være en god støtte for bruker i overgangen fra å være pasient på rehabilitering til å bli aktiv deltakende familiemedlem i hjemmet. Pårørende har også behov for å bli sett og hørt og å få veiledning på hvordan han/hun kan være en god støtte for bruker”. Vi ønsket i prosjektet å kartlegge hvordan vi jobber med pårørende på CS per i dag og kvalitetssikre dette arbeidet på CS.

Individuell Plan

I samhandlingsmodellen skulle IP være et av samhandlingsverktøyene. Et delmål i prosjektet var å sikre at brukerne på CS får informasjon om rett til IP, samt at ansatte på CS får opplæring i hvordan man kan starte en IP på CS som kommunen kan jobbe videre med.

Arbeid/skole

I det daglige arbeidet med rehabilitering av bruker etter nylig skade/sykdom, har rehabilitering tilbake til arbeid/skole vært mindre vektlagt. I prosjektet ønsket vi mer fokus på samhandling med NAV og arbeidsgiver/skole og å sikre kompetanseoverføring også til arenaer utover helsesektoren. Vi ønsket at tema ”arbeid” skal mer inn i rehabiliteringsforløpet til bruker.

Viktige punkter i samhandlingsmodellen: Tidlig igangsetting av prosesser (starte prosessen fra bruker får plass på CS), økt kjennskap til samarbeidspartnere og til de muligheter og begrensninger som ligger i hvert ledd i behandlingskjeden, samt å ha mulighet til å følge bruker i overgangen – glidende overganger.

Hovedtiltak i prosjektet

Etter idedugnader og arbeidsdag internt der alle team ble representert, ble det valgt 3 hovedtiltak som skulle prøves ut i prosjektet:

Nettverksmøter for barn/unge som står på venteliste for rehabiliteringsopphold

Det er opptil 6 mnd ventetid for barn/unge med diagnosen CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres. for gruppeopphold på CS og vi ønsket å utvikle et tiltak for de unge brukerne i ventetiden. Prosjektgruppa sammen med barn- og ungeteamet på CS utarbeidet en mal for et møte med bruker/pårørende og nettverket i brukers hjemkommune som skulle avholdes ca 2-3 mnd før rehabiliteringsoppholdet i brukers hjemkommune.

Intensjonen med møtet var:

1) Danne en samarbeidsgruppe (ansvarsgruppe) rundt brukeren med samhandlingskontakt fra CS og det lokale hjelpeapparatet.

  • for å starte samhandling i forkant av oppholdet med utveksling av tidligere erfaringer både fra bruker/pårørende og det lokale hjelpeapparatet/skolen.
  • for at aktivitetsplanen som bruker utarbeider på slutten av oppholdet på CS er mer tilpasset situasjonen hjemme og i tråd med det som er realistisk å få til med støttespillerne hjemme.

2) Starte en prosess tidligere hos brukeren selv, pårørende og hjelpeapparatet

  • for å unngå passivitet/forverring av tilstanden i en venteperiode.
  • for å være mer forberedt til oppholdet.
  • for at oppholdet kan utnyttes mer effektivt.
  • for å forlenge behandlingsforløpet på CS og samtidig redusere behovet for sekundær opphold.

Fag- og samarbeidsmøte med kreftnettverket i kommunene i Follo og Østfold

De som jobber med kreftpasienter i kommunene og poliklinikkene i Follo og Østfold ble invitert til ettermiddagsmøte på CS sammen med representanter fra brukerutvalget ved CS og ansatte på CS. Kreftforeningen ble kontaktet og forespurt om de kunne holde et innlegg.

Intensjonen med møtet var:

  • Felles faglig påfyll (innlegg fra kreftforeningen).
  • Økt kjennskap til hverandre og hverandres kompetanse.
  • Få innspill fra brukere og kommunen på hvordan vi kan få til gode overføringer for kreftbrukere fra rehabiliteringsopphold til hjemkommunen.

Ambulerende rehabiliteringsteam (ART) på CS

Det ble underveis i prosessen vurdert ulike måter å samarbeide rundt bruker i behandlingskjeden slik at bruker skulle oppleve et sammenhengende helhetlig helsevesen i de sårbare overgangene i rehabiliteringsforløpet. Viktige momenter i vurderingen var: Tverrfaglighet, kompetanseoverføring i behandlingskjeden, ”smart” organisering, god kjennskap til bruker gjennom hele prosessen, tydelige kontaktpersoner for bruker og det faglige nettverket og fleksibilitet i fht. oppgaver, brukers og nettverkets behov. Det ble vedtatt å organisere disse funksjonsområdene i et ambulantambulant : Ambulant, ambulatorisk, poliklinisk, om utredning og/eller behandling som utføres uten at pasienten legges inn på en institusjon. rehabiliteringsteam Det ambulerende rehabiliteringsteamet ble prøvd ut 6 mnd i prosjektperioden.

Målsetting for ART:

  • Sikre gode overganger for bruker og pårørende i behandlingsforløpet
  • Sikre god samhandling med brukers nettverk

Du finner prosjektets sluttrapport til Hdir her

Oppfølgingsstudie ARR

Oppfølgingsstudie Arbeidsrettet rehabilitering “Motivert fremdeles?”

En oppfølgingsstudie ett år etter avsluttet ”Effekten av et 4-6 ukers arbeidsrettet rehabiliteringsopphold” – en longtudinell studie basert på selvbestemmelsesteori (Farholm, Anders 2011)

Måloppnåelse
CS Grevlingen utedag hele huset 022

  • Undersøke om korttidseffektene som ble etablert gjennom det arbeidsrettede rehabiliteringsoppholdet vedvarer også ett år etter endt rehabilitering.
  • Videre vil det være av stor interesse å undersøke om eventuelle varige endringer i utfallsvariablene (velvære, vitalitet, subjektiv helse, somatiske smerter, fysisk aktivitetsnivå og arbeidsdeltagelse) kan spores tilbake til motivasjonelle endringer som ble påvirket under rehabiliteringsoppholdet.
  • Se etter sammenhenger mellom grad av arbeidsdeltagelse og utfallsmål som velvære, vitalitet, subjektiv helse, somatiske smerter og fysisk aktivitetsnivå.

Du finner prosjektets sluttrapport til Hdir her

Unge med CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres.

Videreutvikling av eksisterende behandlingstilbud og utvikling av gruppetilbud til unge med CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres. (kronisk utmattelsessyndrom)

Oppstart høsten 2008.
Polar Loop aktivitetsmåler
Kontaktperson:
Beate Korslund Kristiansen, tlf. nr. 64 98 46 80, beate.k.kristiansen@catosenteret.no
Hensikten/målet med prosjektet:
Målet for prosjektet var todelt:

  1. Evaluere eksisterende behandlingstilbud til barn og unge med CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres. ved CatoSenteret (CS).
  2. Utvikle et gruppetilbud til barn og unge med CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres. og gjennomføre gruppeopphold.

Hensikten med prosjektet var også å bidra til kompetanseheving om behandling av CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres. ved senteret og dermed bidra til en kvalitetsheving av tilbudet til denne målgruppen.
Kort beskrivelse:
Gjennom hospitering og samarbeid med andre behandlingsinstitusjoner å få økt kompetanse om behandling av CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres..
Beskrive tidligere tilbud og effekt av dette ved gjennomgang av journaler og spørreundersøkelse til tidligere bruker. Vurdere hva som har vært bra under oppholdet og hva som kunne vært gjort bedre eller i tillegg.
Utvikle et gruppetilbud til målgruppen med bakgrunn i de erfaringer som fremkommer og med hjelp av ny kunnskap som erverves.
Gjennomføre et gruppeopphold og evaluere dette.
Status/evt. sluttrapport:
Det er utviklet et nytt og godt konsept for grupper som har blitt en del av de avtaler vi har etter prosjektperioden. Stor pågang har gjort at prosjektgruppen valgte å gjennomføre til sammen 5 gruppeopphold fra nov. -08 til juni -09.
Evaluering av oppholdene har blitt gjort i samtaleform i slutten av hvert opphold.