Møt Kisanet fra Eritrea

Sarkom og amputasjon

Det har vært mange tøffe opplevelser og bratte læringskurver på veien siden Kisanet kom til Norge. Da hun kom hit var hun veldig syk og sarkomet i kneet hadde utviklet seg, slik at hun måtte amputere benet fra låret og ned. Det meste av tiden siden hun kom har hun derfor tilbragt på sykehus, med mange og tøffe omganger med cellegift for å ta knekken på kreften i kroppen, og mange oppfølgende operasjoner på beinet.

Siden hun ikke rakk noe skolegang før sykehusoppholdet, kunne hun naturligvis ikke snakke noe norsk, så hun måtte bruke kroppsspråk og mime. Når hun var sulten, sa hun for eksempel ahhh og pekte på munnen.

På det tidspunktet kunne hun heller ikke snakke mange ord på engelsk. Hun hadde aldri brukt internett eller eid en PC eller mobil.

Født på nytt

Hun sammenligner seg nå med en nyfødt baby. Alt er nytt for meg. Det er så mye jeg må lære; ikke bare språket, kulturen, maten, men også å lære å gå med den nye protesen etter operasjonen, forteller hun.

Når jeg møter henne snakker hun flytende engelsk, med perfekt aksent. Hvor har du lært så godt engelsk? spør jeg henne.
-Jeg har sett mange engelske filmer og serier på TV og internett, forteller hun. Jeg har ikke bare sett på engelske filmer, men også på filmer hvor de snakket det semittiske språket amharisk, som jeg også har lært, smiler hun stolt. Jeg så ikke filmene for å lære språket, det gjorde jeg bare for gøy.

Storfamilien viktig

Livet i Eritrea er så forskjellig fra Norge.
-Alt er annerledes! sier hun. Maten, menneskene, kulturen, måten vi snakker og gestikulerer, måten vi betrakter verden på. Når man kommer til Norge, må man glemme Eritrea for alt er forskjellig.

Familierelasjoner er mye tettere i Eritrea, hvor man bor sammen med storfamilien og alle besøker hverandre hele tiden. Kisanet savner det fellesskapet, og savner småkranglene med søsken og kusiner. Her i Norge har hun fem halvsøsken, og bor sammen med faren og to av dem på Gjøvik.

CatoSenteret forandret livet mitt

Kisanet har nå vært på CatoSenteret i seks uker, først i fire uker, og deretter en forlengelse på to uker for å lære å gå med en ny protese. Hun sier at oppholdet på CatoSenteret har endret livet hennes fullstendig.

Etter operasjonen var hun først på Landåsen ved Gjøvik, hvor hun ikke trivdes, men hun tror at grunnen til det, skyldes hennes egen innstilling. Hun var veldig syk og hatet alt, forteller hun.
-På CatoSenteret har jeg til og med lært å akseptere norsk mat! Selv om maten hjemme i Eritrea er mye bedre, mer krydret og smakfull, forteller hun.

Hun forteller at etter at hun kom til CatoSenteret har hun lært å åpne seg og prate med folk, i alle aldre.
-I Eritrea er det sånn at man ikke skal se rett på voksne, man må vise respekt og være underdanig. Mange nordmenn oppfatter det som at jeg ikke har selvtillit, men her har jeg lært å se rett på folk og være mer åpen, sier Kisanet.

Lærte å sykle

I samtale med fysioterapeuten på nærteamet fortalte Kisanet at hennes mål var å lære å sykle under oppholdet. –Javel, det skal vi ordne, var fysioens svar.
-I begynnelsen var de tre som holdt i sykkelen slik at jeg ikke skulle falle. Så tenkte jeg at dette er jo dumt, dette klarer jeg, og så vipps, så syklet jeg helt alene!

Da Kisanet var yngre drev hun med friidrett hjemme i Eritrea. Mens hun har vært her har hun også fått et møte med en som driver med parafriidrett. Det ble en stor opplevelse for Kisanet. Hennes fremtidsdrøm er å delta i Paralympics som løper. Hun hater vinteren, men etter å ha hørt om Cato Zahl Pedersen, ser hun ikke bort fra at hun i fremtiden også kan få hjelp til å mestre utfordringene på ski.

Beste landet i verden

Når vi kommer inn på ulikhetene mellom Norge og Eritrea, trekker Kisanet frem at Norge er et mer likeverdig samfunn. Hun mener at det er en stor kulturforskjell som kanskje også har mye med religionen å gjøre. I koranen står det at man skal respektere de som er eldre.
-I Eritrea ser man på det å ta vare på de eldre som en velsignelse, mens i Norge er det velferdsstaten som gjør det.

-Norge er uten tvil det beste og tryggeste landet i verden. Jeg har aldri møtt et dårlig eller ondt menneske siden jeg kom til dette landet! Min familie sier til meg «det ikke menneskene som er gode, det er fordi du er et godt menneske Kisanet, og da ser du bare det gode i alle.»

-Jeg håper CatoSenteret kan fortsette å tilby sine tjenester, fordi det er et nydelig sted, og med så mange dyktige og hyggelige ansatte som gir deg mulighet til å vokse som deg selv. Alle er hjelpsomme og hyggelige, selv om de ikke kjenner deg, eller har deg som pasient. Det er tydelig at alle her har «passion» for sitt arbeid, og ikke bare gjør det for lønna sin skyld. Det virker som de elsker jobben sin! Det å få oppleve dette har også endret meg. Dere er alle gode forbilder for meg. Når jeg er ferdig med utdanningen, er min drøm å få jobbe her, sier Kisanet.

Det nye livet

Når Kisanet forlater CatoSenteret skal hun først på sykehuset og få en ny protese som ikke er batteridrevet. Det er dårlig med lademuligheter i Eritrea. Deretter reiser hun på ferie til hjemlandet, hvor hun vil møte sin mor og resten av storfamilien. Hun gleder seg storlig til å se dem igjen etter halvannet år.
-Det første jeg vil si til mine besteforeldre er «unnskyld for at jeg oppførte meg dårlig og dumt siste gang vi var sammen.» Jeg var et lite barn, var syk og oppførte meg dumt og aggressivt, og det angrer jeg på, sier den sympatiske jenta.

På grunn av sykdommen har Kisanet nesten ikke gått på skole siden hun kom til Norge. Nå gleder hun seg til august. Hun liker skolen og er sulten på å lære. Hun er også litt spent på hvordan det blir å begynne i første klasse på videregående skole på Gjøvik hvor hun bor, og ser frem til å få mange nye venner. Hun føler hun har mye tapt å ta igjen, men først vil hun lære språket, og tar derfor med seg norskbøker i reisebagasjen på ferien i Eritrea.