Pågående prosjekter

Søvnvansker og smerteproblematikker

Søvnvansker og kroniske smerter er problemer hos mange av våre brukere. I kvalitetssystemet har vi en prosedyre: Håndbok for behandling av smerte og søvnforstyrrelser.

Bruken av prosedyren varierer mellom avdelingene og mellom legene. Det er derfor behov for en gjennomgang/revisjon av denne prosedyren. Kanskje burde den vært delt i to og kanskje beskrevet mer som en sjekkliste, slik at rekkefølgen av tiltak kommer tydeligere frem.

«Alt annet skal prøves før medikamenter.»

Med bakgrunn i AP 17 02 50 Håndbok for behandling av smerte og søvnforstyrrelser og med erfaring fra det tilbudet som er etablert ved ytelse O skal det utarbeides en retningslinje/sjekkliste for behandling av smerter. Medikamentavhengighet og –nedtrapping må beskrives i retningslinjen.

Status

Prosjektet skal startes i januar 2017 og retningslinje/ sjekkliste skal presenteres for ledergruppen medio mai.

Organisering

Begge prosjekter er igangsatt og eiet av ledergruppen. Det er utnevnt tverrfaglige prosjektgrupper med representasjon fra alle avdelinger, samt brukerutvalg. Dessuten er det særfaglig kompetanse knyttet prosjektene med leger og psykolog.

Pilot GMI ved CRPS

Komplekst regionalt smertesyndromKomplekst regionalt smertesyndrom : Kausalgi, brennende smerter, overfølsomhet og eventuelt fysiske forandringer av vevet i et område der de sensoriske nervene er skadet.Komplekst regionalt smertesyndromKomplekst regionalt smertesyndrom : Kausalgi, brennende smerter, overfølsomhet og eventuelt fysiske forandringer av vevet i et område der de sensoriske nervene er skadet. : Kausalgi, brennende smerter, overfølsomhet og eventuelt fysiske forandringer av vevet i et område der de sensoriske nervene er skadet. (CRPS) er karakterisert av alvorlige og invalidiserende smerter. Som oftest forekommer smertene i arm eller fot/bein og med en kombinasjon av sensoriske, autonome, trofiske, og motoriske abnormaliteter.

Tre viktige patofysiologiske mekanismer har blitt identifisert:

  • Avvikende inflammatoriske mekanismerGMi
  • Vasomotorisk dysfunksjon
  • Dysfunksjonell/endret neuroplastisitet i sentralnervesystemet (SNS)
  • Nyere hjernekartleggingsstudier har gitt økende evidens for at SNS spiller en viktig rolle i patogenesen av CRPS. Slike studier har blant annet demonstrert en nevral reorganisering i somatosensoriske og motoriske nettverk. Denne nevrale reorganiseringen har blitt knyttet til økt smerteopplevelse, angiveligvis fordi reorganisering fører til endret behandling av taktile, motoriske og nociceptive stimuli.

«Graded Motor Imagery» (GMI) er en rehabiliteringsprosess og har blitt brukt til å behandle kroniske smertetilstander og bevegelsesproblemer som er knyttet til de endringer i nervesystemet som skjer ved eksempelvis CRPS. Det har blitt vist at GMI og lignende metoder kan være med på å reversere nevral reorganisering og følgelig dempe smerte og bedre motoriske utfall.

I GMI tar man sikte på å trene opp hjernen i stegvise trinn og med økt vanskelighetsgrad (http://www.gradedmotorimagery.com/).

De tre behandlingskomponentene er:

  1. Venstre/høyre diskrimineringstrening
  2. Visualisering av motoriske bevegelser
  3. Bruk av speilobservasjoner av det upåvirket arm/ben

CatoSenteret har flere barn og ungdom med diagnosen CRPS til rehabilitering hvert år. Senteret har derfor blitt nysgjerrig på om dette også kan være en nyttig rehabiliteringsmetode for barn og unge.

Mål for prosjektet

  1. Den primære hensikten er å uføre en pilotstudie med seks deltakere hvor man undersøker effekten av GMI på smerte og evt. motorisk funksjon hos barn/ungdom med CRPS.
  2. Et sekundært formål er å publisere funnene i et internasjonalt tidsskrift (ved bruk av «serial case design»).

Status

Prosjektperiode er 2016 – 2017.

Prosjektorganisering:

Prosjekteier:

Ledermøtet, ved direktør Finn Berset

Prosjektleder:

Peter Lyby, psykolog PhD/forsker

Prosjektmedarbeidere:

Kristine Skovli Hermansen, fysioterapeut

Turid Fossen, ergoterapeut

Finansiering:

Det er søkt om delfinansiering gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet.

Finansieres ellers av CatoSenteret

Informasjon:

For mer informasjon om prosjektet, kontakt Peter Lyby: peter.lyby@catosenteret.no

Styringsgruppe:

  • Dag Øystein Andersen, avdelingsleder MR 3
  • Susanne Carlsen, avdelingsleder MR 2
  • Lisbeth Enger, avdelingsleder MR 1

Veiledere:

  • Lena Danielsson, overlege og PhD-student UiT
  • Gunnvald Kvarstein, overlege og professor UiT

Kognitive tiltak innen arbeidsrettet rehabilitering: Undersøkelse av kvalitet og effekt

Arbeidslivet krever god kognitiv og emosjonell fungering for å møte krav til selvstendig arbeid, sosiale og emosjonelle ferdigheter, arbeidstempo, fleksibilitet og mestring av ulike roller. Kognitive evner som hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging er avgjørende for å prestere godt i arbeidslivet.

Det er påvist at fysisk aktivitet, som vanligvis er et viktig tiltak i et arbeidsretta rehabiliteringsprogram, bedrer kognitiv fungering som oppmerksomhet, arbeidshukommelse, planlegging og psykologisk fleksibilitet. Dette er funksjoner som er viktige i arbeidslivet, enten man utfører fysisk krevende arbeid eller sitter på kontor. Få studier har systematisk undersøkt sammenhengen mellom kognitiv fungering og arbeidsdeltagelse på personer som deltar i arbeidsretta rehabilitering (ARR) i Norge.

Målet med en kognitive tilnærming innen ARR er bedring av funksjonsnivå, arbeidsevne, oppmerksomhet og konsentrasjon, hukommelse, økt oppmerksomt nærvær, bevissthet på egen kropp og følelser, bedre mestring av stress og smerter både hjemme og i arbeid. Kognitive tiltak i ARR-intervensjonen er anerkjent som viktige tiltak for å få personer tilbake i arbeid, men kunnskapen om effekten av og kvaliteten på disse tiltakene er ikke systematisk belyst i forskningen. Dersom dette ikke undersøkes systematisk fra et kognitivt psykologisk perspektiv kan det vanskelig utvikles bedre klinisk praksis.

Solide og standardiserte metoder innen kognitiv psykologi vil anvendes, noe som sikrer god kartlegging av kognitiv fungering hos brukere innen ARR. Behandlingssuksessen innen ARR kan være avhengig av en bedring i kognitiv fungering for en mest mulig bærekraftig tilbakeføring til arbeid.

Formålet med prosjektet er å undersøke i hvilken grad et ARR-opphold gir endring i kognitiv fungering og psykisk helse (angst, depresjon, helseplager), og i hvilken grad endring i kognitiv fungering kan predikere tilbakeføring til arbeid. Dersom kvaliteten på og effekten av kognitive tiltak ikke undersøkes systematisk, kan det være vanskelig å bedre eksisterende tiltak som gis og implementere nye empirisk baserte kognitive tiltak i intervensjonen for å bedre arbeidsevnen. Bedre kunnskap om kognitiv fungering innen ARR vil hjelpe forskere, praktikere, arbeidsgivere, Nav og andre myndighetspersoner å forstå sammenhengen mellom arbeid og helseplager.

Status

Prosjektperiode er 2014 – 2018.

Prosjektorganisering

Prosjekteier:

  • Chris Jensen, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering.

Prosjektansvarlig:

  • Chris Jensen, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering.

Prosjektleder:

  • Thomas Johansen, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering.

Finansiering:

  • Prosjektet finansieres av Forsøksmidler Arbeid og Velferd (NAV) og Helse Nord RHF.

Informasjon:

Styringsgruppe:

  • Chris Jensen, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering
  • Hege R. Eriksen, Uni helse, Bergen
  • Dag Øystein Andersen, Stiftelsen Catosenteret
  • Anette Wolff, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter
  • Lena Klasson Heggebø, Valnesfjord Helsesportssenter
  • Ola Vea Gustavsen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og brukerrepresentant, Rehabiliteringssenteret AiR
  • Anne Mari Hansen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Velferdsviter i arbeids- og velferdsfag, Høgskolen i Østfold

Arbeidsgruppe:

  • Thomas Johansen, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering
  • Irene Øyeflaten, Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering
  • Anders Bergkvist, Valnesfjord Helsesportssenter
  • Ann Marit Flokenes, Valnesfjord Helsesportssenter
  • Erik Storli, Stiftelsen Catosenteret
  • Inge Holsen, Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter
  • Winand Dittrich, FOM Universitetet i Frankfurt am Main, Tyskland

 

CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres.CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres. Evalueringsprosjekt

”Oppnår barn og unge med CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres., langvarig bedring ved å delta på et helhetlig tilrettelagt rehabiliteringstilbud ved CatoSenteret?”

Bakgrunn for evalueringsprosjektet:
De senere årene har det blitt gjort en del forskning omkring pasienter med denne diagnosen, men foreløpig er det ingen entydige konklusjoner hva gjelder årsakssammenheng eller hvilken type behandling som er mest effektiv. Kunnskapssenteret har i to omganger (2009 og 2011) utarbeidet systematiske oversikter over kunnskapsgrunnlaget for CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres.. Studiene som er vurdert har kun inkludert voksne pasienter. Det er derfor et kunnskapshull innenfor temaet: ”Diagnostisering og behandling av barn og unge og de aller sykeste med kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME”.
CatoSenteret har siden 2006 gitt et rehabiliteringstilbud til barn og unge med CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres.. Tilbudet gjelder opp til 25 år, men flertallet av ungdommene som blir søkt hit er mellom 14 og 18 år.

Gjennom brukerevalueringer (selvrapporteringsskjema) har vi fått tilbakemelding om at rundt 50 % av ungdommene har hatt stor eller meget stor fremgang i løpet av et fire ukers rehabiliteringsopphold. Vi har imidlertid ikke hatt mulighet for å følge brukerne over tid etter hjemreise og vet derfor ikke noe om langtidseffekt.

Formål:

Prosjektet har til hensikt å kvalitetssikre og å evaluere tilbudet CS gir til målgruppen CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres. ved å måle langtidsendringer over 1 år hos barn og unge som har deltatt på et 4 ukers individuelt rehabiliteringsopphold. I tillegg vil prosjektet evaluere nytten av å bruke “aktivitetsklokker” som et objektivt hjelpemiddel for å måle endringer.

Målgruppen for evalueringen er barn og ungdom (12 til 20 år) med diagnosen CFS/MECFS/ME : CFS/ME (av engelsk: chronic fatigue syndrome). Symptomer tilstanden er kjennetegnet ved nyoppstått utmattelse av minst 1/2 års varighet som utløses av uforholdsmessige små belastninger, er uforutsigbare, som ikke bedres av hvile og som forverres. som er på CatoSenteret til rehabilitering. Alle innenfor aldersgruppen blir invitert til å delta.

Framdriftsplan/tiltaksplan:

2014:

  • Oppstart av målinger en uke før ankomst rehabilitering 22. september.
  • 3 grupper à 8 ungdommer vil bli igangsatt i løpet av høsten 2014

2015:

  • Innhenting av 3 mnd data (T4) fra 1. januar til 1. mars
  • Bearbeiding av data og sammenligning med data fra T1 – T3
  • Innhenting av 12 mnd data (T5) fra 6. oktober til 1. desember
  • Fortløpende bearbeiding av data T1 – T5

2016:

  • Skriving av sluttrapport/oppgave/artikkel

2017:

  • Artikkel sendt til tidsskriftet Acta Pediatrica februar for vurdering