
Bakketunet ligger tett inntil hovedbygningen
Nå kan du leie våre nye lokaler
Bakketunet ble reist i 2019 som et symbolbygg for å hedre minnet etter Lillian og Kjell Bakke, og som en takk for den fantastiske gaven de testamenterte til CatoSenteret.
Nå er det mulig å leie Bakketunet til ulike arrangementer som yoga/meditasjon,kurs, foredrag, utstillinger, konfirmasjoner eller barnedåp.
Stikk gjerne innom for en synfaring.


Bakketunet er tegnet av Ramstad Arkitekter

De store vinduene har god solskjerming
Tegnet av Ramstad Arkitekter
Paviljongen er tegnet av arkitekter fra Reiulf Ramstad Atkitekter. Bygget er et sted for aktivitet og gode møter mellom beboere, ansatte og besøkende til CatoSenteret. Gode bærekraftige materialer gir en hyggelig atmosfære og gjør bygget til et godt sted for rekreasjon og ulike aktiviteter. Bakketunet har en stor sal som igjen kan deles i to mindre, etter behov. Det er lyse, luftige lokaler, med store vinduer ut mot skogen og naturen.
Det er også et konferanserom i Bakketunet som egner seg for møter på inntil 10 personer. Bakketunet har eget kjøkken for enkel servering

Møterommet "Bakkekontakt" med plass til 10-12 personer

Bakkesal 1+2 kan brukes som storsal eller deles med skillevegg

Arven etter Bakke
Kjell var aktiv politiker gjennom mange år og har bidratt til at Vestby kommune har blomstret og utviklet seg til et attraktivt sted, både for virksomheter og de mange familiene som har bosatt seg her. Kjell var kunnskapsrik og med stor humoristisk sans. Han satte mennesket i fokus og var politisk mentor og forbilde for mange unge politikerspirer, både på høyre- og venstresiden i politikken.
Lillian beskrives som en sjelden blomst. Hun hadde en lidenskap for kulturlivet, særlig innenfor litteratur og historie, og var i alle år aktiv med i historielaget. Hun var ildsjelen som bidro til at politikerne gikk inn for å kjøpe Vestby prestegård, og som hun deretter gjorde om til et kultursenter i kommunen. Lillian fikk senere ærestittelen "Prestegårdsfruen" og Vestby kommunes kulturpris for sin innsats for Prestegården.
Både Lillian og Kjell var omsorgsfulle og inkluderende mennesker med et stort hjerte for alle. Særlig for dem som slet og ikke hadde det så bra. Det bidro nok også til deres beslutning om at den dagen de gikk bort, skulle arven de hadde bygd opp gjennom et nøkternt liv gå til noen som trengte det, som brukerne på CatoSenteret.
