Forskning og medforfatterskap
Forskningsresultater
Psykolog Peter Lyby, er forsker og medforfatter på en rekke artikler i rehabiliteringsfeltet, inkludert RehabNytte-studien. Her er noen av publiseringene han er med på.
En ny artikkel i Journal of Clinical Medicine, med utgangspunkt i RehabNytte-dataene. Dette er en viktig artikkel om brukermedvirkning. Den viser at nivået av brukermedvirkning er positivt forbundet med oppnåelse av mål og bedret funksjon. Selv om studiet ikke kan si noe om kausalitet, så tyder funnene på at de som involveres godt i sin rehabiliteringsprosess får mer utbytte av rehabiliteringsoppholdene sine, enn de som ikke ble involvert.
Dette er en statement-artikkel skrevet av et konsortium av internasjonale forskere og klinikere. Formålet er å oppsummere biopsykososial forskning som støtter oppunder tilfriskning (recovery) som en reell mulighet etter kroniske utmattelsessyndromer. Et ståsted som er i kontrast til et offentlig ordskifte og narrativ, som stadig går i retning av at utmattelsessyndromer er biologiske uhelbredelige sykdommer.
Denne artikkelen er basert på data fra en multisenterstudie (CS inkludert) med formål å undersøke kognitiv fungering (KOFU) etter arbeidsrettet rehabilitering. Prosjektet ble gjennomført i regi av seniorforsker Thomas Johansen ved nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering. Dette er en metodeartikkel der man ved hjelp av avanserte statistiske analyser undersøker kausale sammenhenger mellom eksekutive funksjoner og angst og depresjon.
Dette er den første publiserte artikkelen i RehabNytte-studien, med førsteforfatter stipendiat Mari N Skinnes. Det er tatt utgangspunkt i hele datasettet (n = 2649) og undersøkt og demonstrert/vist at tverrfaglig spesialisert rehabilitering, uavhengig av ytelse, bedrer selvrapportert arbeidsevne hos brukerne.
Dette er en av de planlagte artiklene innen KOFU-prosjektet hvor formålet var å undersøke kognitiv fungering (KOFU) etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR). Prosjektet ble gjennomført i regi av seniorforsker Thomas Johansen ved Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering (NKARR). I denne studien undersøkte man sammenhengen i graden av arbeidsdeltakelse og bedring av kognitiv funksjon under arbeidsrettet rehabilitering. Hovedfunnet i denne studien viser at nivå av bedring i kognitiv fungering under ARR, er positivt, relatert til høyere arbeidsdeltakelse før ARR. Følgelig kan vi anta at høyere arbeidsdeltakelse tilsier raskere bedring i kognitiv fungering.
I denne artikkelen sammenlignet vi effekten av arbeidsrettet rehabilitering på selvrapporterte mål på helse og arbeidsevne. Vi sammenlignet Døgnbasert ARR (20 dager, n = 64) med Dagbasert ARR (12 dager, n = 62). Både kontekst og innhold var likt for de to gruppene, mens forskjellen var hvor stor "dose" behandling de fikk, målt i antall dager med rehabilitering. Måletidspunktene for datainnsamlingen var ved Ankomst, Avreise, og 3 og 12 mnd etter Avreise. Begge gruppene viste bedring på helse- og arbeidsevnemål, men Døgnbasert ARR viste flere effektstørrelser i moderat/høy-sjiktet og færre i lav-sjiktet sammenlignet med Dag, som viste mer motsatt trend.
