CatoSenteret feirer 25 år i brukernes tjeneste

Denne uken var det tid for å feire oss selv og markere at CatoSenteret har hjulpet mennesker tilbake til aktive liv gjennom rehabilitering i 25 år.

I strålende sommervær ønsket adm.dir. Hege Bruun-Hanssen gjestene velkomne og loset trygt gjennom dagen. Det var samlet både brukere og ansatte, styremedlemmer, representanter fra våre samarbeidspartnere i spesialisthelsetjeneste og kommuner, Sofienlundstiftelsen, brukerorganisasjoner, politikere og beslutningstakere innen helse og velferd.

Stort behov for rehabilitering

Høyreleder Erna Solberg var en av hovedtalerne. Hun understreket i sin tale at det både er, og kommer til å være, stort behov for private ideelle rehabiliteringsinstitusjoner som CatoSenteret i fremtiden.

Erna tok et tilbakeblikk og minnet om at CatoSenteret og andre rehabiliteringsinstitusjoner ble til for å dekke et behov som det offentlige selv ikke var i stand til å gi.

Samfunnet trenger alle gode krefter som kan bidra til at flere kan klare å mestre livene sine, slik som den private ideelle stiftelsen CatoSenteret nå har bidratt med i 25 år, sa Solberg.

Erna roste CatoSenterets verdigrunnlag og filosofi – en veiviser innen egen mestring – og viktigheten av at alle som har en utfordring i livet, skal få hjelp til å mestre egne liv.

Et sterkt offentlig velferdstilbud kommer til å være ryggraden i helsetjenesten også fremover, men innovasjonskraften fra private, som går nye veier og våger å satse for å skape bedre og nye tjenester, må til for å utfordre og utvikle helsetjenestene, også innen rehabiliteringsområdet, sa Solberg. Hun understreket at det er det offentliges ansvar å finansiere også frivillighet og de ideelle helsetiltakene, gjennom gode samarbeid og støtte.

Arbeid = Helse

Hørelederen er en varm tilhenger av at arbeid er lik helse. Mange ønsker å bidra mer, men får ikke den utfordringen. Derfor iverksatte Høyreregjeringen en inkluderingsdugnad, for å hjelpe folk med hull i CVen til muligheten for å komme tilbake til arbeid.

Her er det viktig med en kjede med tiltak, fra sykehus, rehabilitering, hjem og ut i arbeid. Vi trenger hendene i vårt samfunn, og vi har ikke råd til at de som ønsker å bidra, ikke får muligheten til det, slo Erna fast.

Helse sitter ikke bare i armer og bein og funksjon, det sitter også i hodet, og hva du klarer å mobilisere av egne krefter, påpekte Høyrelederen.

I den sammenheng er likemannsarbeidet viktig. Det å møte andre som har opplevd det samme, stått i det samme og vet hvor vanskelig det kan være, er avgjørende for et godt resultat.

Færre tjenester på anbud, mer i offentlig sektor

Erna påpekte den vanskelig økonomiske situasjonen for mange private aktører og mente at det er på tide å ta den viktige debatten om hvorvidt Norge trenger de private ideelle institusjonene innenfor dette helseområdet, om vi skal ha færre tjenester ut på anbud og mer i offentlig sektor. Erna mente vi blir fattigere av en slik utvikling, og tenke da ikke bare på penger, men på bortfall av de mange gode tilbudene som gis av de private ideelle aktørene.

CatoSenteret kan krysse av på alle punkter, som en viktig bidragsyter for å få folk tilbake til aktive liv og arbeid, ta unna sykehuskøer og dermed øke kapasiteten i spesialisthelsetjenesten, bidra til mangfold i pasienttilbudet og til innovasjon og omstillingsevne, mente Erna.

Behovet for private ideelle rehabiliteringssentre kommer til å være stor også i fremtiden, avsluttet Høyrelederen, men vi må avklare rollefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, og vi må ansvarliggjøre kommunesektoren slik at private rehabiliteringsinstitusjoner også får en plass i forløpene.

Samhandling for gode pasientforløp

Fra Helsedirektoratet kom divisjonsdirektør med ansvar for rehabiliteringsfeltet, Helga Katharina Haug, som også trakk frem det viktige arbeidet som blir gjort i de private rehabiliteringsinstitusjonene.

Haug viste til direktoratets siste Samdata–rapport som viser at nærmere 70% av pasientene som mottar rehabilitering, får det hos de private rehabiliteringsinstitusjonene.

Helsedirektoratet hadde nylig besøk av Cato Zahl Pedersen som er selve eksempelet på at det er viktig å se mulighetene og ikke begrensningene når man blir syk eller utsatt for skade. Hun takket Cato for innsikten:

Cato viste oss at det som kan virke som «impossible» kan bli til I’m possible!! Dette er et perspektiv på livet som vi alle har noe å lære av, mente Haug.

Haug trakk også frem PasOpp-undersøkelsen som Helsedirektoratet utfører for å kartlegge brukererfaringer i helse-og omsorgssektoren. Den viser at pasientene er godt fornøyde med tjenestene som blir gitt på CatoSenteret. Også når det gjelder brukermedvirkning står senteret forbilledlig sterkt med stor fokus på å se brukernes ressurser og mulighet til mestring.

Nasjonale planer for helse og samhandling

Haug viste til Nasjonal helse- og samhandlingsplan som vil være styringsdokumentet for utviklingen av helse- og omsorgssektoren fremover, utformet av Helse- og omsorgsdepartementet. Planen vil omhandle hvordan spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester skal samhandle for å sikre gode pasientforløp. Helsefellesskapene skal være en slik samhandlingsarena. Haug understreket videre at det er et lovpålagt krav i Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 6, som forplikter kommuner og helseforetak til å inngå samarbeidsavtaler for å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Hun mente at rehabiliteringstjenestene er nettopp et slikt område som er godt egnet inn i en samhandlingsarena.

Føringer for feltet

Utviklingen med flere eldre, flere som trenger tjenester og færre hender i helsetjenestene betyr at det må gjøres prioriteringer. Det betyr videre at vi må organisere og samordne tjenestene på en bedre og mer effektiv måte og i mye større grad benytte digitalisering og teknologiske løsninger i behandling og oppfølging, slo divisjonsdirektøren for rehabilitering fast.

Haug trakk frem viktigheten av å dokumentere arbeidet som gjøres i rehabilitering, gjennom effektmåling og datainnsamling. Hun roste CatoSenteret for deltakelse i pasientregistre og innsamling av pasientrapporterte utfallsmål som kvalitetsmål innen rehabilitering.

Helga Katharina Haug konkluderte med at CatoSenteret er en viktig bidragsyter i rehabiliteringsfeltet, både i pasientbehandlingen lokalt og som bidragsyter i nasjonale prosesser for å få økt oppmerksomhet på rehabiliteringsfeltet og for å sikre god kvalitet i rehabiliteringstjenestene. Hun mente at rehabiliteringsfeltet er et viktig felt og som det kommer til å bli mye fokus på, også i tiden framover.

Samarbeid med Vestby kommune

Ordfører i Vestby, Tom Anders Ludvigsen, har vært med på reisen til CatoSenteret helt fra den spede begynnelse, med loddsalg som skulle finansiere senteret, til politiske beslutninger om etablering av et rehabiliteringssenter i Vestby kommune. CatoSenteret bidrar med viktige arbeidsplasser og faglig kompetanse, sa ordføreren.

Han inviterte CatoSenteret til samarbeid med kommunen på viktige helseområder hvor senteret har spisskompetanse. Han mente at dette vil bidra til stor gjensidig verdi for fremtidige helsetjenester til innbyggerne i kommunen, blant annet på områder innenfor funksjonelle lidelser, covid, kreft, og tjenester rettet spesielt mot barn og unge.

Ellen og Per Arne

Ekteparet Per Arne og Ellen Kathrine Larsen er kjent for mange på CatoSenteret som golf-trenere. Få vet kanskje at begge to selv har vært brukere ved Catosenteret til ulike tidspunkt. På jubileumsdagen fortalte de hvor viktig senteret har vært for dem, og hvor glade de er for å kunne gi noe tilbake.

Til sammen har vi vært i behandling på Catosenteret i 17 uker og vi vet ikke hvor vi hadde vært i dag uten, forteller Ellen Cathrine.

De er begge aktive golfspillere. Per Arne er med på det norske paralandslaget i golf. Annenhver uke tar de med seg brukere fra Catosenteret til golfbanen for å spille. De så selv viktigheten av å være en del av et miljø og finne på ulike sosiale aktiviteter under sitt opphold.

Besøk av Inger Mai, søster til Kjell Bakke

For første gang fikk også Inger Mai Bakke Johnson, som er søsteren til Kjell Bakke, se Bakketunet som er oppkalt etter broren og hans kone Lillian. Hun er stolt av broren som valgte å donere hele sin arv til senteret, noe som sørget for et helt nytt bygg og flere muligheter for brukerne på senteret.

Selv bor hun i Drammen og er glad for at hun endelig fikk til å ta turen.

Det er veldig flott å se at pengene har gått til et verdig formål. Jeg tror dette bygget er helt i både min brors og Lillians ånd. Jeg blir helt rørt når jeg ser den minnetavlen med bilder av dem. Jeg har faktisk tatt det ene bildet der, sier hun og peker mot minnetavlen.

Møte med DAT og våre firbente venner

CatoSenteret var den første institusjonen i rehabiliteringsfeltet som tok i bruk dyreassistert terapi med hunder som en del av tilbudet for brukerne. Gjennom mange år har vi sett effekten av å eksponere spesielt barn og unge for hundene gjennom målrettede intervensjoner.

Den første som tok i bruk DAT var Else Hestevik. Nå er det Bitte Schou og Anders Bakke Berntsen som er DAT-terapeuter og som hver dag ser den fantastiske effekten deres hunder, Kira og Pippa, har i møte med de unge, både fysisk, psykisk og kognitivt.

Bitte og Anders fortalte brukerhistorier for de fremmøtte gjestene, med eksempler på hvordan møte med hundene gir mestringsfølelse, lærer dem å sette grenser, trene på sosiale settinger, utfordrer dem til å orke mer over lenger tid, og lærer dem å trene opp konsentrasjon og oppmerksomhet.

Mens Bitte og Anders holdt sin tale, satt både Pippa og Kira lydig ved siden av og viste at de fortjener hederen som sertifiserte DAT-hunder, som forøvrig også er ansatte ved CatoSenteret.

Gratulasjoner og musikalske innslag

Til åpningen og mellom talene sørget korpset Son etter frokost for musikk til de mange som hadde møtt opp for å delta på feiringen.

Anette Aarum, ansatt ved senteret, hadde skrevet flott jubileumssang som alle ansatte var med å fremføre, til tonene fra Norge i rødt, hvitt og blått, og akkompagnert av Soon etter frokost.

Som underholdning etter pausen og ved avslutningen sang Cristea Eusebiu fra Den Norske Opera nydelige kjente arier. Cristea har selv vært bruker ved CatoSenteret og ønsket med sin sang å gi noe tilbake som takk for den hjelpen han har fått under sitt opphold.

Etter pausen ble det også tid til hyggelige gratulasjoner, blant annet fra CatoSenterets Venner, Lungekreftforeningen, Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland og Kreftkompasset.

CatoSenteret takker alle som deltok og for alle hyggelige gratulasjoner og hilsener i form av nydelige blomster denne dagen!