Christian tar livet tilbake
Christian har over 20 års fartstid som leder på forskjellige nivå. De siste fem årene som administrerende direktør og medeier i et stort sikkerhetsselskap innen event- og publikumsopplevelser. For 3 år siden sa det stopp og livet snudde helt om. Han møtte veggen etter å ha jobbet altfor mye og presset seg selv altfor hardt over lengre tid.
Jeg forteller min historie for å hjelpe andre i samme situasjon til å ta hensyn til kroppens signaler før det er for sent.
Christian
Christian hadde forsømt seg selv og slet med overvekt og en generelt dårlig livsstil. Han trengte å gjøre justeringer på livet, og besluttet derfor å trekke seg ut av selskapet og slutte i jobben.
Uten noen fallskjerm, støtte eller sikkerhet for fremtiden, begynte Christian på den tunge veien med å trene og legge om livsstilen. “Hele identiteten min raste sammen da jeg sluttet i jobben,” forteller han.
Det har vært en tung prosess, men nå bygger han seg selv og sin egen identitet opp igjen, skritt for modige skritt.
Christians historie
Det er vanskelig å komme tilbake til aktivt virke etter lang tids fravær fra jobb. Så kom covid og gjorde det enda vanskeligere.
Christian forteller: «Jobben har alltid kommet først, og da det ikke gikk mer, opplevde jeg at jeg mistet min identitet og sosiale plattform. Jeg fulgte ikke opp verken familie eller venner utenfor jobbnettverket. Jeg var mentalt utbrent og var ute å kjøre fysisk med overvekt og usunn livsstil.»
«Jeg begynte å trene og fikk raskt resultater, noe som var veldig motiverende, men jeg slet med sterke smerter i rygg og nakke. Så begynte jeg å kjenne prikking i fingrene. Jeg tenkte at det snart ville bli borte, men prikkingen ble ikke borte.»
Christian oppsøkte da en fysioterapeut og trodde det ville hjelpe. På denne tiden bodde han hos sin far og var aktiv både med å fiske, trene og gå turer i skogen.
Men i stedet for å bli bedre, så tiltok smertene. Armene spilte ikke på lag og gjorde ikke det Christian ønsket. Sommeren 2021 gikk han til legen og sa at noe må gjøres. Han ble henvist til nevrolog og ortoped, men ventelisten var lang og smertene tiltok. Han mistet kraft i begge armer, var ustø når han gikk og finmotorikken sviktet. På kort tid utviklet det seg til at han måtte ha hjelp til alt, fra spising, påkledning, dusjing, holde mobilen, alt!
Familien hjalp Christian til fastlegen som sendte ham videre til nevroklinikken på Ahus. Der ble han utredet i seks dager og fikk diagnosen «cervical spinal stenose myelopati», og ble operert med en gang. Det var uvisst om ryggmargen kunne være varig skadet, men legene mente operasjon var eneste mulighet til å stoppe den negative utviklingen.
Ut på morgenen etter operasjonen lå jeg og klemte hendene mine for nå kunne jeg endelig føle dem igjen og de var varme! Etter mange måneder med kalde, følelsesløse hender hadde jeg endelig fått tilbake følelsen. Jeg gråt av glede sammen med legen som opererte meg!
Dagen etter kom han seg opp av sengen for egen maskin for første gang på mange uker. Nå ventet en lang opptreningsperiode for å klare dagligdagse ting som å spise, gå, vaske seg, kle på seg, osv.
Fra sykesenga til rehabilitering
Fra Nevroavdelingen på Ahus gikk veien videre til Sunnaas sykehus, hvor Christian tilbrakte tre måneder på avdelingen for ryggmargsskade. Etter ti dager hjemme kom han for første gang til CatoSenteret i januar i år for fire ukers rehabilitering.
Etter å ha vært så langt nede var Christian spent på hvordan det skulle gå videre. Han var livredd for å bli varig funksjonshemmet og jobbet derfor hele tiden iherdig for å unngå det. Han er takknemlig for at forløp og oppfølging har blitt lagt veldig godt til rette for ham, både på sykehus, i hjemkommunen og i rehabiliteringsinstitusjon.
I mai var det ny kontroll på Sunnaas, og de ble enige om at et løp med arbeidsrettet rehabilitering med et mål om å komme tilbake i arbeid var det rette for Christian.
Jeg var nok litt overoptimistisk på hvor lang tid det ville ta. Jeg har jo fortsatt utfordringer med å kle på meg, balanse-og kraftsvikt i beina, osv. Det gjør at ting tar tid.
«Jeg fikk heldigvis forlenget oppholdet mitt her. De så at jeg trengte det, og på den måten kunne jeg fortsette den fine progresjonen.»
Støtten fra teamet på Arbeid og helse
«Jeg har vært leder i hele mitt voksne liv, men jeg har ingen formell utdanning eller grad. Det har derfor vært fint å få hjelp fra teamet på arbeidsrettet rehabilitering til å sortere noen tanker om det å fortsette i samme bransje eller finne en ny vei eller ny karriere. Jeg har også tenkt mye på hvordan jeg skal presentere meg selv for nye arbeidsgivere. Hva er det jeg kan og ikke kan gjøre? Hvor åpen skal jeg være med tanke på min situasjon de siste årene?»
Når man står utenfor arbeidslivet etter å ha vært syk og satt ut både mentalt og fysisk over lengre tid, så er det vanskelig å tenke positivt, innrømmer Christian.
Alt dette har ARR-teamet hjulpet Christian til å bearbeide og finne ut av. Mens Christian er på CatoSenteret er det teamets oppgave å fylle opp med masse positiv mental trening, sammen med et godt medisinsk opplegg og fysisk trening. Desiree Weberg som er arbeidskonsulent på CatoSenteret og tidligere rådgiver i NAV, forteller at å møte Christian og høre hans historie, har vært sterkt og rørende.
«Han er jo en kjemperessurs med masse erfaring og kunnskap som kan komme mange arbeidsgivere og andre til nytte. Vi så tidlig at vi måtte få han til å endre tankesett fra å snakke seg selv ned, til å begynne å tenke positivt og anerkjenne sin verdi,» forteller Desiree.
Møte med bedriftslederen
Under samtale med Christian slo det Desiree at hun jo har møtt andre bedriftsledere som heller ikke har en formell utdanning, men som har bidratt med verdiskaping og skapt arbeidsplasser, og som ser verdien i jobberfaring som like viktig som utdanning. Desiree tenkte at det hadde vært fint for Christian å møte en av disse for å prøve ut en jobbintervjusituasjon og finne en god strategi i møte med en ny arbeidsgiver.
Desiree fikk på plass et møte, hvor begge delte sine erfaringer. Møte med Christian gjorde sterkt inntrykk på bedriftslederen. Fra å være «top of the pop» til å nå bunnen. Han var imponert over Christians historie og brede erfaringskompetanse og før de skiltes ga han Christian tre konkrete råd som han skulle ta med seg på veien videre:
- Glem styggen på ryggen!
- Alle vil deg vel. Børst støv av og bruk det store nettverket ditt.
- Husk å legge deg selv på lading innimellom for å få en god balanse mellom aktivitet og hvile. Ta en time-out, for å samle krefter og være fit for neste fight.
«Han avsluttet med å si han ville ansette meg på flekken! Det var veldig hyggelig å høre, men jeg tror det er smart å holde litt igjen og ta små skritt og ikke hoppe i for store utfordringer. Det var også fint for meg å trene litt på å skulle snakke om hvem jeg var, for man mister identiteten sin etter lang tids sykdom og fravær fra det virkelige livet,» forteller Christian.
Etter å ha blitt satt utenfor er ikke selvtilliten til Christian helt på plass. Livet ble snudd på hodet da han plutselig stod helt utenfor arbeidslivet, uten forsikring, med dagpenger fra NAV. Når man er i den situasjonen, er det så mange lag av usikkerhet, både sosialt, økonomisk og helsemessig.
Et annet råd som bedriftslederen ga meg var å snu tankesettet og finne den rette arbeidsgiver som ser bort fra hullet i CVen, og ser på meg som ressurs. Han anbefalte meg å starte et jobbintervju med å be om litt tid til å fortelle historien min, for å se reaksjonen på den som intervjuer meg.
I det offentlige legger man i større grad til rette for mangfold, men i det private er de mer kyniske og kravet til prestasjon høyere, mener Christian. Jeg har selv representert arbeidsgiver i en IA-bedrift og vært i prosjektgruppe sammen med NAV for å få ned korttidsfraværet. Nå sitter jeg på andre siden av bordet og er mer i stand til å forstå arbeidstakere og deres behov, sier Christian.
Når er man klar til å begynne å jobbe?
«Da jeg kom hit var jeg helt klar på at jeg ikke er der ennå, men jeg vil dit. Etter seks uker på CatoSenteret begynner jeg å tenke at med små steg om gangen skal jeg komme tilbake i en jobb som gir mening og hensikt.» Tidsperspektivet er viktig, mener Christian.
Du må akseptere nuet du lever i og skynde deg langsomt. Du må gjøre jobben selv, men selvsagt sammen med gode samarbeidspartnere.
Selvsnakking er viktig. Så nå prøver jeg heller å tenke at “så heldig denne bedriftslederen er som får ansette meg,” smiler Christian.
Christian vet av erfaring at det er veldig lett å isolere seg når man står utenfor. Jeg har også slitt mye med sosial angst og det har jo ikke gjort dette noe bedre. Det er kanskje det farligste man kan gjøre, at man ikke får hjelp eller vil ta imot hjelp fra ressurser som vil deg vel.
Vendepunktet
Christian mener at vendepunktet i forhold til å våge å tro at han skal ut i arbeidslivet igjen, har vært en kombinasjon av å komme til CatoSenteret og få på plass det fysiske og mentale. Det har han klart gjennom en betydelig egeninnsats, hjelp fra familien og det tverrfaglige teamet. Det har også betydd mye å få møte andre mennesker i samme situasjon.
«Det å få tilbake fysisk styrke har gitt meg et helt annet overskudd, og plutselig sover jeg på nettene igjen! Det har veldig mye å si,» forklarer Christian.
«Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det å få folk tilbake til arbeid det viktigste man gjør. Det offentlige burde satse mye mer på dette, i stedet for å forkorte dagpengene til de som prøver!» er Christians hjertesukk.
Det å sitte hjemme resten av livet uten å gjøre noe har ikke vært noe alternativ for Christian. Når han kommer hjem, er han fast bestemt på å fortsette opptreningsarbeidet han har påbegynt her på CatoSenteret.
Tre gode råd fra Christian til andre i samme situasjon
- Pleie nettverket ditt. De som har vært ute av arbeidslivet for en lengre periode sliter ofte med det. Det viktigst du kan gjøre er å prøve å ikke falle utenfor, men å pleie nettverket ditt og å være sosialt aktiv.
- Vær åpen om utfordringene dine. Du vil oppleve masse kjærlighet og medfølelse, også fra folk som ikke har sett deg på mange år.
- Aksepter situasjonen slik den er nå og sett deg mål for hvor du skal hen, med delmål på veien, som gjør det lettere å nå målet.