Dyreassistert terapi hjalp Ambjørgs hundefobi

Ambjørg har vært redd for hunder så lenge hun kan huske. Da hun var liten hadde hun en vond opplevelse med en hund som angrep henne og la henne i bakken. Dette var en skremmende opplevelse for ei lita jente på 7 år, som har gjort at hun har unngått kontakt med hunder siden, og har gått store omveier for å slippe å gå forbi en hund.

Det er sikkert mange som kjenner seg igjen i denne beskrivelsen og deler liknende erfaringer. Nå ønsker Ambjørg å fortelle alle at det går an å snu frykten ved eksponering, å konfrontere det man er redd for og på den måten få hjelp til å bearbeide irrasjonelle tanker.

Eksponering viktig

Ambjørg kom til rehabilitering for noe helt annet enn hundefobi, men da hennes fysioterapeut observerte at hun gikk omveier utenfor DAT-hundene ved CatoSenteret, måtte Ambjørg innrømme at hun ikke likte hunder, for å si det mildt. Hun fikk da tilbud om å være med på et behandlingsopplegg med eksponering for å gradvis tilvenne seg kontakt med hundene og på den måten konfrontere frykten. Dette viste seg å være rette ”medisin” for Ambjørg som reiste fra senteret helt fri for sin tidligere hundefobi.

Allerede etter første time med dyreassistert terapi begynte frykten å slippe taket. Ambjørg var tøff og målbevisst og utfordret seg selv mer og mer. Det ga en enorm mestringsfølelse og motivasjon til å jobbe videre med frykten.

Stor overføringsverdi

Ambjørg forteller at det hun har lært gjennom terapien med hundene har stor overføringsverdi til andre ting hun er redd for. Hun vet nå at hun tør å se frykten i hvitøyet og kan bruke samme tilnærming i andre settinger som hun opplever som utfordrende.

Bitte Schou, DAT-terapeut ved CatoSenteret, forteller dette om hvorfor det har gått så bra i behandlingen av Ambjørg og hennes hundefrykt:

Ambjørg har en sterk motivasjon til å bearbeide sin egen frykt. I tillegg er hun ikke redd for å utfordre seg selv og ta imot kunnskap. Hun viser stor tillit til meg som terapeut og det gjør henne i stand til å utfordre seg selv videre.

Dette er et veldig godt utgangspunkt for å kunne generalisere disse erfaringene når hun kommer hjem og møter andre hunder. Nå kan hun lese «hundespråket» og de signalene som hunder gir, og vet blant annet at det ikke er farlig å møte tennene på hunden når hun gir en godbit.

Ambjørg gleder seg til å komme hjem og endelig kunne møte sin stedatter og hennes hund med kos og fine turer sammen, i stedet for redsel.

Se Ambjørgs råd til andre som sliter med hundefobi