Dyreassistert terapi (DAT)

Formålet med dyreassistert terapi  

Dyr kan ha en rekke positive fysiologiske og psykologiske effekter. Dyreassistert terapi (DAT) har som mål å fremme bedring i fysiske, sosiale, emosjonelle eller kognitive funksjoner hos brukeren gjennom en målrettet intervensjon. Tiltaket skal være en del av den tverrfaglige behandlingsprosessen tilpasset hver enkelt bruker. 

Hvem tilbys dyreassistert terapi?   

Denne formen for terapi egner seg for brukere som nærteamet mener kan ha nytte av det i forhold til behandlingen og brukers mål for oppholdet. Det skal være en målrettet intervensjon i behandlingen. DAT egner seg ikke for brukere som er redd eller misliker hunder eller som har store allergiske reaksjoner.

Kan alle drive med DAT?  

Det er nasjonale krav til instruktører som utøver DAT. Man må være utdannet dyreassistert terapeut dersom hund skal brukes som terapi i behandling. Hunden skal være godkjent av både etolog og veterinær. Ellers bør hunden være trent i forhold til oppgavene og formålet og være trent opp i miljøet den skal jobbe i.

 

Hver enkelt sesjon blir tilpasset de ressurser og forutsetninger som rammene tillater. Brukeren står i fokus og instruktøren benytter sin fagkompetanse samtidig som man tar hensyn til hundens kunnskaper og kvaliteter. Det finnes uante muligheter å benytte dyreassistert terapi på. 

DAT benyttes for å trene opp fysiske ferdigheter og for å flytte fokus fra sykdom og smerte til ferdigheter og mestring. Mange som ikke er vant med fysisk trening opplever dyreassistert terapi som en positiv trening i en annen sammenheng, og dermed mer lystbetont. DAT til fysisk trening rehabilitering omfatter:   

  • Agility-trening 
  • Gå tur med hunden sammen med dyreassistert terapeut 
  • Gjøre øvelser med tilnærming til «syk» kroppsdel – gjelder spesielt CRPS 
  • Trene opp en spesifikk funksjon 
  • Trene tricks med hunden 
  • Sportrening i skogen 
  • «Feltsøk» i skogen 

For å trene på psykiskesosiale og emosjonelle ferdigheter benyttes DAT for mestring av utfordrende situasjoner og fokusflytting fra brukers utfordringer. Intervensjonene omfatter:   

  • Lydighetstrening – gi klare beskjeder til hunden 
  • Grensesetting – vise overføringsverdien til mellommenneskelig aspekt 
  • Gi og få omsorg (ansvarsfølelse) 
  • Emosjonell katalysator – lette på humøret, få frem smil og latter 
  • Trene på sosiale settinger.
  • Ta med hunden i for kontakt med andre.
  • Fokuset er på hunden og ikke brukeren.

DAT brukes også til å trene kognitive funksjoner som:

  • Språk/forståelse – begrepsforståelse 
  • Kommunikasjon 
  • Rekkefølge av handlinger – prosess 
  • Oppmerksomhet 
  • Konsentrasjon

Hva sier forskningen? 

Mennesker som er sammen med dyr de er komfortable med, har et lavere fysiologisk aktiveringsnivå, lavere blodtrykk og hjertefrekvens og føler seg mer avslappet.  Har man i tillegg direkte fysisk kontakt med dyr dobles nivået av hormonet oxytocin som blant annet skaper ro, mindre smerte, senket blodtrykk og puls 

Internasjonal og norsk forskning viser også effekt på blant annet: 

  • Lavere blodtrykk og hjertefrekvens 
  • Bedre hukommelse og konsentrasjon 
  • Økt evne til å mestre stress 
  • Bedre søvnrytme 
  • Bedre kroppsbeherskelse 
  • Reduksjon i aggresjon 
  • Reduksjon i isolasjon/sosiale problemer 
  • Reduksjon av depresjon og angst 
  • Redusert behov for smertestillende medikamenter 
  • Redusert behov for medisiner og færre legebesøk 
  • Økt motivasjon for annen behandling 

Helseforskningsrapport - CatoSenteret

Dyrenes effekt på barn og unge